Bjørnstjerne Bjørnson var interessert i teknologi og nyvinninger. Vi følte det derfor riktig å skape et bygg som ikke var en forvirrende og dårlig kopi av de eksisterende bygningene, men heller representerer en ny epoke.

Prosjektet er tenkt som en "bevegelse", fra parkeringen, gjennom bygget og mot alleèn som klatrer opp til museet. Den store glassveggen er en infoskjerm. En trapp fører deg opp på taket og kan også brukes som amfi. Tanken er å skape et skille, en klar overgang til den eksisterende bebyggelsen som representerer Bjørnsons verden. Fargebruken henter inspirasjon i blant annet låven i det eksisterende anlegget. Den plass-støpte betongen har en spesialbestilt pigment som gir den en gjennomgående jordfarge. Glass og metall er behandlet med en lysegrønn farge. Yndlingsfargen til Bjørnstjerne Bjørnson selv.

Landskapsarkitekt Gullik Gulliksen har latt rasteplassen gli gradvis inn i parken, som for øvrig er en viktig del av anlegget.

Anlegget er et samarbeid med Gausdal kommune, Statens veivesen og Maihaugen.