I Riksantikvarens nye bystrategi er det bla. uttalt:

«Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som en del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.»

Det vi ønsker å gjøre er...

• Håndtere tilpasning helhetlig i fht. Byen og Sentrum
• Skape åpninger i kvartalet, oppleves ikke som en "mur"
• Dele opp for å nedskalere bebyggelsen
• Smal husbredde mot Lars Skrefsruds gate
• Rehabilitere Lars Skrefsruds gate
• Skape store grønne og solrike uterom i tråd med Byplanen 2020-2023
• Skape Byliv og urbanitet med dagligvarebutikk mot Nordsetervegen
• Skape likestilte boforhold for alle beboerne

De eksisterende premissene som «stedets ånd», kvartalsstruktur, siktlinjer, grønn og blå struktur, veinett, sykkelvei og passasjer, har vært førende for vårt arbeid. Det har også kommet nye, viktige premisser i den nye Kommunedelplan Lillehammer By - Byplanen 2020-2023 (2030). I tillegg til dette har vi prøvd å utforske måter man kunne videreføre og forsterke Lillehammers identitet slik den er i dag. Hvordan arkitektoniske elementer som bygningskroppenes størrelse og volum, material- og fargebruk, kan samspille med den eksisterende bebyggelsen uten å bremse den ønskede fortettingen?

Urbanisme

Lillehammer fikk en «masterplan» i 1827, den karakteristiske kvadraturen, med store kvartaler (125 x 125 meter). Det skaper utfordringer, som for eksempel hvordan man skal utnytte arealene i de store bakgårdene. Vi har ikke lenger husdyr som kan ha nytte av dem. Bilparkering og renovasjon bør ikke være det som preger disse arealene. Kvartal 10B er annerledes enn den vanlige kvadraturen, og er et resultat av oppdelingen av Kvartal 10 etter at Nordsetervegen ble endret og delte kvartalet i to. Området ligger også i en overgangssone på grensen mot Bystrukturen. Det bør tenkes nytt med nye muligheter for butikkarealer mot gata (de som nå etableres utenfor sentrum pga. plassmangel). Kontorarealer og/eller boliger kan finne plass over, med uteoppholdsarealer rundt. Parkering kommer i bunnen. Med andre ord kan man si den urbane kroppen, i likhet med menneskekroppen, bør samle alle sine viktigste funksjoner på et sted.

Materialer

Lillehammers særpreg for den eksisterende bygningsmasse er ikke ensartet, men tvert imot svært sammensatt. Tre preger, selvfølgelig, mange av bygningene, men tegl og puss er også en del av Lillehammer arkitektonisk særpreg. Det er mange teglbygg blant annet i og rundt de tidligere industriområdene langs Mesnaelva. Det er ikke tilfeldig at vi har foreslått tre og tegl som hoved fasadematerialer.

Hvorfor skal man fortette?

Det finnes statlige retningslinjer som skal følges. Disse går ut på at man skal få tilbake viktige funksjoner i sentrum og gjøre sentrum til et attraktivt og levende område. Det betyr at flere kan bo, jobbe og handle i sentrum. De nye sentrumsbeboerne blir ikke avhengige av å bruke bil i hverdagen. Det er mye lettere og mer lønnsomt med kollektivtransport når avstandene er redusert. Det beste grøntområdet Lillehammer har, marka rundt byen, kan spares. Man kan oppleve kontrasten mellom en mer urban by og den fortsatt uberørte naturen rundt. Det gir en fin balanse og viderefører/fremhever de unike kvalitetene Lillehammer har. Dyrkbar jord rundt byen får også mindre press på seg for etablering av nye boliger og næringsbygg.

Hvor høyt og hvor tett skal det være?

De funksjonene som er ønskelige å få i sentrum (kontor, bolig, butikk, felles uteoppholds-/leke-arealer, parkering) har helt andre krav og skal følge helt andre forskrifter enn de som fantes i begynnelsen av forrige århundre. De nye bygningene som skal huse disse funksjonene kan derfor ikke kopiere den eksisterende bebyggelsen fra 1900-tallet som svarte til helt andre behov og forutsetninger. Det finnes selvfølgelig mange forskjellige arkitektoniske løsninger, som kan diskuteres i det uendelige, men med dette ønsker vi å formidle vår visjon på den tidligere Brannstasjonstomta og vise det nye Kvartal 10B!