For oss kom svaret raskt etter at vi hadde tegnet den første skissen med 75 hytter. Vi måtte tenke ut et nytt konsept og regulere området på nytt!

Ideen ble da å bygge mye tettere og høyere enn det området opprinnelig var regulert for, men selvfølgelig ved å tilpasse bebyggelsen til omgivelsene. Store fjellformasjoner og skog er de naturlige elementene vi stod konfrontert med. Dette la grunnlaget for bygningsutformingen, nemlig landskapshus med store elementer som samspiller med den storslagne naturen rundt.

På den måten kunne vi redusere fotsporet på bakken, la terrenget og skientusiaster gli gjennom anlegget, følge terrengprofilen med bygningskroppen og gjøre minst mulig inngrep i naturen. Felles funksjoner og fasiliteter kunne også integreres, parkeringen ble lagt i kjelleren og bebyggelsen kunne organiseres som en fjellandsby. På den måten ødelegges ikke naturen rundt slik et stort «villakvartal» gjør.

Naturen er den viktigste kvaliteten turistene kommer hit for å oppleve. En slik modell er altså vesentlig mer miljøvennlig og bærekraftig enn en spredt hyttebebyggelse.

Larkas Arkitekter utarbeidet hele ideen bak dette prosjektet, men etter prising ble en annen entreprenør og arkitekt valgt til å gjennomføre det. Prosjektet ble ikke utført med den grad av finesse og helhet som vi mener et slikt konsept krever.

Dette reiser spørsmål om hvor klokt det er å bruke forskjellige arkitekter i et prosjekt? Seriøse arkitekter tegner et prosjekt slik en forfatter skriver en bok, vi skal fortelle en historie og verket er ikke ferdig før det siste kapitlet er skrevet. Brukes flere forfattere til forskjellige kapitler, taper man sjelen i historien/prosjektet.