Lillehammers særpreg

Dette er ikke et nytt tema, men temaet er fortsatt veldig aktuelt. Det skyldes sannsynligvis at verden og globalisering går fort, ting forandrer seg, det digitale samfunnet er i full gang. Det skaper usikkerheter. Man ønsker å finne holdepunkter som ikke endrer seg, og man har funnet løsningen: bygningene, de skal være som før.

Det er ikke arkitekturens rollen å svare på hvilken byutvikling man ønsker. Utvikling, ikke utvikling, befolkningsvekst, hvilke næringsvirksomheter, osv.? Når behovene er definert kan arkitektur, som et virkemiddel/verktøy, hjelpe til å løse selve plasseringen og utformingen av de funksjonene/behovene som er definert som ønskelige. Da kan Byens ansikt/ særpreg fremheve attraktivitet.

Arkitektur er mer enn kulisser og fasader. Funksjon er et minst like viktig element for å vurdere god eller mindre god arkitektur. Hvordan det ser ut er veldig viktig, men hva slags muligheter det gir er kanskje enda viktigere. Debatten går ofte rundt om et bygg er pent eller stygt, men sjelden om hvilke muligheter det åpner for.

For mange er den eneste måten å beholde Lillehammers (arkitektoniske) særpreg å lage en kopi av Storgata og den eksisterende trehus-bebyggelsen. Men de funksjonene som er ønskelige å få i sentrum nå, (kontor, bolig, butikk, felles uteoppholds-/leke-arealer, parkering) har helt andre krav og skal følge helt andre forskrifter enn de som fantes i begynnelsen av forrige århundre. De nye bygningene som skal huse disse funksjonene kan derfor ikke kopiere den eksisterende bebyggelsen fra 1900-tallet, som svarte til helt andre behov og forutsetninger. Hvis det ikke har skjedd nok i sentrum de siste årene, betyr det at man burde finne nye løsninger som tillater en aktiv utvikling?

Materialer og farger

Lillehammers særpreg i den eksisterende bygningsmassen er ikke ensartet, men tvert imot svært sammensatt. Trematerialer preger selvfølgelig mange av bygningene, men tegl og puss er også en del av Lillehammer arkitektonisk særpreg. Det er viktig å tenke bruk av tre på de riktige stedene.

Man ser at bruk av vedlikeholdsfritt treverk har økt betydelig på Lillehammer de siste årene. Dette skaper utfordringer når det gjelder fargebruk. Den type tre blir etterhvert grått, og man bør stille spørsmål om dette er en del av Lillehammer arkitektoniske særpreg? Er kanskje fargebruk like viktig for særpreget som materialbruk?

Det å utforske måter man kunne videreføre og forsterke Lillehammers identitet, har vært, og er fortsatt, førende i vårt arbeid. Hvordan arkitektoniske elementer som bygningskroppenes størrelse og volum, material- og fargebruk, kan samspille med den eksisterende bebyggelsen uten å bremse den ønskede fortettingen, er viktige temaer.

"Papir prosjekter"

"Papir prosjekter 01" representerer vår visjon for den nye bruken av trematerialer. Vi vil med dette introdusere en ny serie: "Papir-prosjekter". Her skal vi presentere ideer vi har, som ikke er realisert ennå. Hvis noen tenner på dem, er det bare å ta kontakt, på den måten kan vi sammen gi dem liv!