De eksisterende premissene som kvartalsstruktur, siktlinjer, grønn og blå struktur, veinett, sykkelvei og passasjer, har vært førende for vårt arbeid.

I tillegg til dette har vi prøvd å utforske måter man kunne videreføre og forsterke Lillehammers identitet slik den er i dag. Hvordan arkitektoniske elementer som bygningskroppenes størrelse og volum, material- og fargebruk, kan samspille med den eksisterende bebyggelsen uten å bremse den ønskede fortettingen.

Urbanisme

Lillehammer fikk en «masterplan» i 1827, den karakteristiske kvadraturen, med store kvartaler (125 x 125 meter ). Det skaper utfordringer, som for eksempel hvordan man skal utnytte arealene i de store bakgårdene. Vi har ikke husdyr lenger som kan ha nytte av dem. Bilparkering og renovasjon bør ikke lenger være det som preger disse arealene.

Det bør tenkes nytt med nye muligheter for butikkarealer mot gata (de som nå etableres utenfor sentrum pga. plassmangel). Kontorarealer og/eller boliger kan finne plass over, med uteoppholdsarealer rundt. Parkering kommer i bunnen.

I denne kvartalsstrukturen, forutsettes det at bygningene som vender mot gatene «åpner» seg og lar lys, utsikt og nye passasjer komme inn. Med andre ord kan man si den urbane kroppen, i likhet med menneskeligkroppen, bør samle alle sine viktigste funksjoner på et sted.

Hvorfor skal man fortette?

Det finnes statlige retningslinjer som skal følges. Disse går ut på at man skal få tilbake viktige funksjoner i sentrum og gjøre sentrum til et attraktivt og levende område. Det betyr at flere kan bo, jobbe og handle i sentrum. De nye sentrumsbeboerne blir ikke avhengige av å bruke bil i hverdagen. Det er mye lettere og lønnsommere med kollektiv transport når avstandene er redusert.

Det beste grøntområdet Lillehammer har, Marka rundt byen, kan spares. Man kan oppleve kontrasten mellom en mer urban by og den fortsatt uberørte naturen rundt. Det gir en fin balanse og viderefører/fremhever de unike kvalitetene Lillehammer har. Dyrkbar jord rundt byen får også mindre press på seg for etablering av nye boliger og næringsbygg.

Hvor høyt og hvor tett skal det være?

De funksjonene som er ønskelige å få i sentrum (kontor, bolig, butikk, parkering) har helt andre krav og skal følge helt andre forskrifter enn de som fantes i begynnelsen av forrige århundre. De nye bygningene som skal huse disse funksjonene kan derfor ikke ligne den eksisterende bebyggelsen fra 1900-tallet som svarte til helt andre krav og forutsetninger.

Barcode ?

Det finnes selvfølgelig mange forskjellige arkitektoniske løsninger som kan diskuteres i det uendelige. Det er derfor viktig å komme med illustrasjoner «in situ». Det som er illustrert i dette forstudiet viser bygg som har mellom 5 og 8 etasjer mens Barcode-prosjektet i Oslo har opp til 22 etasjer !...

Et nytt jernbanetorg

Det aktuelle torget inkluderer en «trafikkmaskin» hvor mange busser skal komme samtidig. Arealet er uvanlig stort til å være midt i sentrum. Dette er likevel nødvendig for god trafikkflyt.

Uten å forandre trafikkmønstret, foreslår vi å delvis bygge over kjørebanene. Dette skaper nye arealer som kan brukes for kontor/boliger, og definerer en ny og mer tilpasset målestokk på dette viktige byrommet. Jernbanegata kan markeres bedre for å lede folk opp mot Storgata/Gågata.

En stor 3D bymodell

Dette studiet var avhengig av at det ble "bygd" en stor 3D bymodell. Det har vi nå gjort, og det er denne modellen som har gitt oss muligheten både til å se helheten og å gå i dybden i dette veldig spennende oppdraget. Hele studiet, fra første skisse fram til fremlagt presentasjon med 3D-visualiseringer og film, har blitt utviklet og realisert av Larkas.

Under hele prosessen har det vært et veldig tett og fruktbart samarbeid med Lillehammer Kommune. Vi mener at resultatet viser nytten av en konkret visualisering av et mulighetsstudie, for å formidle et klart budskap og en realistisk visjon til de forskjellige aktørene, og til Lillehammers befolkning.

Vi er stolte av å kunne presentere resultatet, og håper at vi har bidratt til å vise at det finnes lokal kompetanse i Lillehammer som kan brukes i arbeidet med å utvikle byen for fremtiden.

Link til Fortettingsprinsipper

Link til flere visualiseringer

Link til presseomtale i "GD"

Link til debatt i "GD"