I Riksantikvarens nye bystrategi er det bla. uttalt:

«Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som en del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.»

For å oppnå visjonen i kommuneplanens arealdel 2020-2023 har Lillehammers politikere bla. definert følgende mål for arealpolitikken:

• Tett utbygging i bykjernen og bydelssentra

• Sikre kompakt byutvikling som er attraktiv for nærings- og boligutvikling

• Legge til rette for næringsutvikling – som sikrer eksisterende og legger til rette for nye arbeidsplasser

Reguleringsplanen foreslår at det etableres næringslokaler på bakkeplan med en åpen fasade mot Nordsetervegen, og at det på «taket» av næringsarealene reises fem frittstående bygg med boliger. Ramsøy-bygget bevares som en naturlig del av utbyggingen, og mellom byggene blir det et indre gårdsrom med leke- og uteoppholdsarealer i størrelsesorden 1000 kvm. Etter vår vurdering vil den planlagte utbyggingen forskjønne byen og bidra til å oppfylle kommunens visjon.

Høyden er i all hovedsak foreslått å være 4 etasjer med innslag av 5 etasjer på deler av bebyggelsen. Utgangspunktet i byplanen er at det ikke skal bygges høyere enn 4 etasjer, men kapittel 3.1.6, som gjelder bygårdsbebyggelse, inneholder også en retningslinje som lyder:

«Tilpasninger over 4 etasjer kan tillates, men må sees i forhold til strøkets karakter.»

I tilknytning til reguleringsplanen er det utarbeidet en grundig redegjørelse for strøkets karakter, og framført argumenter for at omgivelsene tåler at deler av bebyggelsen er på 5 etasjer. Redegjørelsen er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. I kommuneadministrasjonens saksframlegg er det også uttalt at det kan aksepteres noe høyere bebyggelse på deler av området.

En utbygger må – i motsetning til andre aktører - også vurdere det økonomiske aspektet ved prosjektet. Ingen rasjonell utbygger vil gå i gang med et prosjekt av denne størrelsen uten at det er et forsvarlig forhold mellom risiko og avkastning. Dette er på ingen måte en trussel slik det ble fremstilt av GD på lederplass, og slik Øyvin Aamodt fra Rødt gjentar i sitt debattinnlegg. Derimot er dette økonomiske realiteter som en ansvarlig utbygger må forholde seg til.

Det er i den forbindelse også grunn til å minne om at det var Lillehammer kommune som solgte eiendommen i det åpne markedet. Som en del av salgsprospektet var det utarbeidet en mulighetsstudie med 5-etasjes bebyggelse og 60 leiligheter – bare på brannstasjonstomta (uten Bergs Hotell og Ramsøy-bygget).

Når reguleringsplanen nå ligger ute til offentlig høring kan alle som ønsker det uttale seg og komme med innspill. Dette er viktig, og vi håper mange benytter seg av denne muligheten. Vi vil legge til rette for en ny runde med åpent plankontor, hvor alle får anledning til å skaffe seg mer informasjon om prosjektet.

Dette er det første prosjektet av en viss størrelse hvor reguleringsplanen skal behandles i forhold til den nye byplanen fra 2020. Vi håper og tror at politikerne derfor ikke lar tidligere prosjektene påvirke de vurderingene som nå skal gjøres. Vi forventer ikke annet enn at vårt forslag til reguleringsplan får en fair behandling i tråd med gjeldende byplan og basert på de høringsinnspillene som måtte komme.

Byutvikling vil nødvendigvis innebære vurdering av fordeler og ulemper ved tiltak som foreslås. Vårt håp er at et flertall av politikerne ser at dette prosjektet har langt flere fordeler enn ulemper, og at de derfor gir oss muligheten til å utvikle kvartalet til det beste for Lillehammer og byens befolkning.

Erik Huuse, Arne Bergseng og Lars Bergseng, Thor Bergseng & Co AS